«The Oath of the Blade»

(Lav grynting, tung gitarriff, dempet trommerytme)

Over fjordene skriker ravn i tomrommet, Stalen synger i vinden i iskaldt mørke. Vi sverget på klinger at hånden ikke skal skjelve, La stormen rase — en vei for oss!

Gjennom storm og ild, gjennom århundrer og vind, Vi går fremover — vi gir oss aldri! Forfedres blod brenner, tordnens røst klinger, Denne verden skal høre hvordan hjertet slår!

Bølgene slår mot klipper som gudenes hammer, Hvert skritt er en utfordring, hvert åndedrag — uten ord. I øynene — iskald flamme, i årene — stålis, Ingen kan bryte den veien som venter oss!

Gjennom storm og ild, gjennom århundrer og vind, Vi går fremover — vi gir oss aldri! Forfedres blod brenner, tordnens røst klinger, Denne verden skal høre hvordan hjertet slår!

(Musikken stilner, bare lav, guttural resitasjon gjenstår) La fjell rase, la lyset dø, Vi er stormens røst, vi er århundrenes skrik! Hverken frykt eller mørke kan slukke vårt spor… Vi er stormen! Vi er torden! Vi er det evige svaret!

Gjennom storm og ild, gjennom århundrer og vind, Vi går fremover — vi gir oss aldri! Forfedres blod brenner, tordnens røst klinger, Denne verden skal høre hvordan hjertet slår!

(Brått, på en dyp akkord) Aldri… Vi gir oss aldri… Vi er her!